– Pappa kan vi ikke på isen i dag..
– Ja, jo, men me gløymde jo å fikse fiskesakene i gjår. Kanskje me skal satse på å ta det i morgo. Klokka e snart ni.
– Ja, men om vi forter oss litt så kanskje vi kan få en fisk.
-Tja, jo, Det e sant nok det.
Og slik gikk det til at Gregar fikk overtalt en mindre interessert Pappa (i dag) til å fiske på Tinnoset. Sammen sparket vi over isen fra Moen for å prøve lykken på Tinnoset.
Jeg regnet med at Gregar kom til å bli lei i løpet av et kvarter.Jeg hadde derfor en tynn stillongs under kjeledressen og ikke tok jeg med kaffe. Men fisketuren skulle ta en annen vending enn jeg regnet med.
– Gregar. Er du sikker på at du ikke er lei nå da, sa jeg?
– Nei, jeg vil fiske litt til, svarte Gregar.
Etter en drøy time fisking fikk jeg overtalt guttongen til å dra hjem å fyre bål i stedet. Men først måtte vi gå gjennom fiskesakene slik at alt er klart tidligere neste gang vi skal på isen.
Vi var enige om at neste gang skal vi prøve oss skikkelig og da bør røya på Tinnoset passe seg…
Jeg får vel nevne at vi blei vassfis i dag både Gregar og jeg. Men det var en fin tur og selv om forsøket kanskje var litt halvhjerta var Gregar fornøyd . Mest fordi han fikk et røyeblinklys fra Tor Ambros Arud. Det syns han var fine greier og mye finere enn ei lita røye…
Jan-Eilert Pedersen 