Førjulstid

Snøen ligger tung og vakker i adventsfjellet. Vi har fordelt hundene på 4 og 6 bikkjer og 2 sleder. det er såvidt det snirkler seg innover på fjellet. Framme på ødestua blir det fyr i ovn. Vann hentes i ølla. Så gjelder det å få varme i hytta før vi seler på hundene igjen. Et åttespann denne gangen. Tilbake noen km for å hente utstyr som vi måtte legge igjen. Men nå går det raskt. Det går rask på brøyta spor.

Sledesporet og ødestua

Hundespannet

Ødestua, stallen og ølla. Ei tiuølle er på dialekt ordet for en vannkilde som ikke fryser på vinteren. Det er gull for hundekjøreren som trenger noen liter vann og sikkert for de som brukte hest her inne på begynnelsen av 1900 – tallet

Ødestua og omgivelsene

Det må pyntes en kvist på fjellet også. Tre er det ikke plass til innendørs

Ungene pynter

Pondus og Gausta har tatt plass innendørs

Og så fikk vi til slutt 8 hundehus på plass. Mangler kun to, men da må det snekres først.

Turen inn på fjellet var tung. Småspann og brøyting på 6 og 4 bikkjer krever gode hunder. Vi har trent mye på at det skal gå seint og det fikk vi igjen for nå. Men bikkjene blei slitne da det var et lite islag i nysnøen som lagde sår på lederhundene. De blei slitne på turen inn og når vi skulle kjøre ut etter noe utstyr vi måtte legge igjen, så var det kun gode gamle Pondus som heiv seg i seletøyet med bjeffing og pågangsmot… På turen inn var det Varde, Ble, Spirit og Skare som tok mye av lasset. Her går også valpen Sjåen sine første meter som leder på Cecilie sitt spann. Tøff type.

Det går raskere med åttespann og ferdig slepe. Da går det raskt unna gjennom villmarka.