Stigen gjeng i krokar mange
Nokon gongar gjeng den utfe
Andre gongar i motbakke
Nokon likar seg best i skogen
Andre vil på den høgaste nut
Tenk over hårr du vil gå
Ikkje sett deg fast i kratt og stup
Skogen gjer deg le. Du kan gøyme deg bort
Det kan vørå trygt, men du ser ikkje langt
I høgda bles det både surt og svalt
Husk at fjellet e lunefull og skodda kjem fort
Å høgar du gjeng, desto lenger blir turen heim
Ikkje gå fe fort, da snublar du lett
Ikkje gå fe seint, da kjem du ikkje fram
Fyrst e verda stor og tida uendeleg
Så blir verda liten og tida vesentleg
Det tryggaste e å fylgje stigen, men prøv egne vegar
Utafe låmun finns både overvatn og skaresjo
Det e tyngre, men det gjer deg sterkar
Slå fylgje med andre, døkkån kan dele på å brøyte
Ikkje vær redd fe å gå deg vill
Den beste tida e ikkje når du kjem fram, men når du e på veg
Eg fylgjer deg så lenge eg orkar
J-EP 2013
For fleire av mine småtekstar og dikt trykk her
Alle bildene er klikkbare i store versjoner
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.