Jeg har noen få barndomsminner av St.Hans feiring. Dei er alle frå Tinnsjøstrånda borte på Finnekåsa (Gården inne på bildet). Der var jeg med Mamma og Pappa og deres venner og omgangskrets. Jeg husker kun fragmenter av disse, men det var Tinnsjøstrånda. Skjening av stein på vatnet og bålfyring. Det kan jeg huske. Og at vi ungane fikk være lenger oppe enn vanlig.
Slik er det også 30 år seinere. Da tilfeldighetene skulle få det til at vi havnet på Tinnoset på nabogården. Vi var samlet familie på strånda nedfe Moen i dag. Vi pendlet litt mellom strand og hus, da det kom noen byger. Enkelte ganger satt vi oss også under stor-bjørka på strånda.
Ungane leika på strånda og me voksne satt å løste verdensproblemer. Og festen var over før klokka var ni på kvelden.
Årets St.Hans bål blei gjort av ei drivved. Det fløyt i land ei furu på strånda etter flommen. Jeg tror nok at enkelte ville grått av at den gikk på flammene for dette var fint for møbelsnekring…
Det eneste som var savnet på årets St.Hans feiring for min del var 1.) Badstue ved strånda. 2.) Fridag i morgo……..
Jan-Eilert Pedersen 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.