Kålidalen

Cecilie, Niri, Fant, og eg forsøkte oss på Kålidalen i dag. Niri i pulken på Cecilie. Det blei en tur på 6km 😉 Hahaha. Jeg kan ikke annet enn å le. Cecilie med sine helseplager og nå også jeg og 6km på ski er nesten ikke vært bryderiet. Men men. Det gjelder å sjå positivt på det. Vi fikk være ute…

Jeg hadde ingen plager på dagens skitur. Lomma var full av godteri og Fant og Hals mykner litt opp. MEN: Ingen av de er noe særlig til å trekke aleine og begge to er svært mjuke hunder. De springer greit om jeg setter dem sammen, men å trekke aleine det er alt for skummelt. En stor fordel om man må ta det med ro. Fant holdt seg i beina mine i dag. Det var alt for skummelt å trekke og Hals viste ikke akkurat trekkhund- takter han heller.

Nå skal sant sies at det kan hende at det ikke har vært noen fordel at bikkjene har måtte gå bak meg på tur etter at jeg brakk ryggen. For nå trur de tydeligvis at slik skal det være. Jeg er ganske sikker på at om jeg hadde satt de sammen, så hadde de gått bra, men bakdelen er da at siden begge er såpass mjuke og skvetne så kan de lettere ta av vei innover fjellet dersom jeg ikke er obs og nå med dette bruddet, så er ikke mer trekk- kraft det jeg er ute etter. Jeg kan godt gå å røre litt mellom plan og Grastjørn for å trene hund. Så nå får jeg se til å komme meg ut på daglig basis fremover. (Jeg blei ikke dårligere søndag etter lørdagens skitur selv om verking søndags kveld satt i kroppen)

Jeg må tenke på den store forskjellen på disse alaska- huskyene og grønlandshund/ malamute som jeg har hatt. Odin (Grønlandshund) var så stødig at jeg kan ikke forstå hva som skulle gjøre han engstelig. Mens disse huskyene kan jeg ikke se hardt på før de skjelver.

Og hva er den perfekte turhund? Tja, det kan man si mye om, men jeg tror nok at det finnes ulike linjer a.husky som er mer robuste enn denne myggjagern Fant. Engholm- huskyen Hals er nok nærmere en god turhund, men også han syns jeg er i mykeste laget. Men det er det nærmeste jeg kommer.

En solid stor a.husky på 35kg måtte være den beste turhunden jeg kunne tenke meg. Det er ikke mange som avler huskyer med grønlandshund-kropp..

Vi får se hva framtida bringer og planen er en ny valp i løpet av året.. Jeg kjøpte nesten en valp fra Lars H. Krempig i Alta som hadde et kraftig kull, men var for seint ute. Nå har jeg snakket litt med Sven Engholm igjen, men jeg har ikke bestemt meg for noen ting ennå. Så ta gjerne kontakt om du vet om husky- kull med foreldre på 30-35kg og godt pelset.

Gleder meg til neste tur.

PS: Takk til alle dere som har linket opp bloggen i bloggrollen deres. Jeg skal nok også få røret meg til å lage en bloggroll etterhvert… Det kommer.