Rjukanfossen og fjellfolk med stram rumpe

Ved århundreskiftet var denne fossen en attraksjon og seint på 1800 tallet var den regna som Norges høyeste fossefall. (Det er sjølvsagt bare tull. Jeg trur faktisk ikke den er høyest i Tinn en gang- Kanskje Høgefossen er høyere?) Men dette trudde de altså. Uansett var det en av Norges største turistattraksjoner.


For en tur det må ha vært å reise med hest og kjerre. Overnatting på vertshus og gjestehus underveis. Kanskje en overnatting på Tinnoset hotell og videre med ferje.. Jeg veit ikke hvor lang turen kunne ta, men kanskje en uke fra Christiania? (Eller var det Oslo den gangen?)

Dagens turister er annerledes, slår det meg. De lokkes av hytter og leiligheter på Gaustadblikk til 3-4 millioner kroner stykke. North Peak Lodges leste jeg i en annonse. Super, ekstra, ultra. Fint skal det være om heile fua henger ute. Takke seg til ei enkel koie der man kan spikke flis på gulvet. ( Lykken i ei enkel tømmerkoie) Men så er antakelig ikke folk som meg som er i målgruppa. Jeg kan allikevel ikke annet enn å sjå det komiske når SUVene fra Gaustadblikk tar turen ned på Rjukanbadet for å springe på tredemølle (Altså når dem er på hytta!). Det er sjølvsagt positivt at byfolket holder seg stramme og fine over rumpa. Spesielt når de jogger langs asfalten rundt Kvitåvatn, men det er allikevel noe merkelig over det hele. 

Men for å sjå det positive i det (0g det skal man jo), så er det kanskje like greit at turistene holder seg i fjell- landsbyene sine og tar seg en og annen kjøretur ned i Rjukan. For Rjukan er virkelig en trivelig plass, synes jeg. Så får vi håpe at de ikke faller for fristelsen i å bygge et kjøpesenter 2km fra bysentrum (Slik som på Notodden). For på Rjukan er det fremdeles liv og røre i byen og det kan man kanskje takke SUVfolket fra Gaustadblikk for. Og når de i tillegg er ganske så stramme over rumpa etter all løpinga på tredemølla, så skal vi ikke klage. Fjellfolk er ikke som fjellfolk var. Greit nok det. Men som vi sier i Gransherad: «De ekje så gali at det ikkje e godt fe noko».



Dette kom jeg altså til å tenke på i dag da familien gjesta Rjukan og Rjukanfossen. Gregar knipset dagens mobilknips. Flinke gutten.