Hele vinteren har jeg godt å gledet meg til å få kuttet nedpå noe tre igjen. Tanken på vedhogsten har vært forlokkene. Merkelige greier for i fjor haust var jeg dritlei alt som het motorsag og ved. Men så er det noe med tanken på vår. Kaffepause på barflekker. Kombinasjon av arbeid, friluftsliv og nytte. Slik er vedhogsten. Og siden hogsten i mai i fjor har jeg irritert meg over noen lauvtre ved huset. En liten klynge som må bort for å åpne tunet ytterligere ut mot Tinnsjøen. Dette er mitt bidrag til kulturlandskapet på gården.
Det er nå varmegrader og sterk vind ute og det begynner å bli barflekker rundt trea. Da er det på høy tid å få kuttet ned lauvvirke som skal brukes til ved. Jeg skulle også sprøyte for å unngå rønning fra disse røttene og da vil jeg gjøre dette før sevja. De furutrea som jeg også har planer om å rydde i år og kløyve opp har jeg det ikke så travelt med. Men lauvtrea måtte ned i dag for sprøyting av røttar.
For en deilig tid. Siste uka i februar og full vår. Klutsjen til Holderen har gått føyka. Så jeg er nødt til å sjekke ut dette før hogsten fortsetter.
Legger ved et bilde av Nord-Moen før hogsten i fjor. (Det har skjedd litt med landskapet siden den gang). Endringen har gått fra et hus i skogen til et hus ved Tinnsjøen.
Jan-Eilert Pedersen 