Holdern

Det har seg slik at mange år med friluftsliv har gjort meg flink med reperasjoner av typen tau, teip og ståltråd og dårligere med skiftenøkkel, skruer, nøkler, hammer og spiker. For et par år siden hadde jeg så vidt kjørt traktor. Nå har jeg to traktorer (Pluss fatterns sommerstid) og lærer nye ting hele tiden. I fjor haust presset jeg læringskurven litt over mestre- evne da jeg skulle mekke på fatterns traktor, men fikk heldigvis hjelp av flinke gransheringer som har gått riktig skole. Man blir verken mekaniker eller snekker på å vandre over Finnmarksvidda. Så jeg har nok å lære. Men dette er selvsagt veldig moro. Jeg liker å presse meg litt ut av komfort- sonen. For min egen del er det helt klart større utfordringer knyttet til denne nye læringsarenaen enn å holde på i den gamle. Krysse villmarksområder blir det alltids muligheter for seinere i livet også. Nå gjelder andre utfordringer. Det passer i grunn greit at dette er familie- vennlig også.

I dag luftet jeg Holdern litt igjen. Den brukes under hogsten. Fikk den med på kjøpet da jeg kjøpte gården. Den hadde gått litt over 500 timer i 1981 (1976modell). I dag har den gått 697 timer. 200 timers kjøring på 30 år er ikke stort. Holdern er en kjekk liten skogstraktor som er perfekt til vedhogsten. Jeg har kun byttet olje, oljefilter og batteri, samt smurt litt. Ellers har jeg ikke gjort noe. Klutsjen hadde hengt seg opp i vinter så jeg får bruke den litt mer. (Takk fe hjølpa, Per)

I morra blir det mer vedhogst. Mer bålfyring og kanskje en aketur med guttungen.