Tid for åtsler

Innemellom flytting og oppussing må åte spores opp og legges ut. Har brukt en del skrapa bein fra slaktern i innforinga. ( Har ikke tid å sitte der nå allikevel)

Den store bakdelen med småtteri er at reven reiser med kjøtt og da er det aldri godt å vite hvor åtselspiserne sitter etterpå. Kjedelig å ligge i skjulet, mens ørna sitter på bein som Mikkel har flyttet 200 meter fra skjulet. Når det nærmer seg tid for å sitte der går jeg over til rådyr, rev og frosne kjøttblokker.

Håper det er mange revejegere som har meg i bakhodet i år. Da går i alle fall det tilbake til naturen.

Bildet er fra et neste oppspist rådyrkadaver som kråka fikk jobbe litt for lenge med før jeg blei tipset og fikk hentet det.